Utredning

Hvordan stilles diagnosen insomni?

Diagnosen stilles basert på symptomene som tidligere beskrevet, det vil si på pasientens subjektive plager.

Det kan enten være problemer med innsovningen, mange oppvåkninger om natten, for tidlig oppvåkning om morgenen eller dårlig søvnkvalitet, eller en kombinasjon av disse symptomene.

Det er et krav for å få diagnosen insomni at søvnvanskene gir nedsatt funksjon på dagtid, enten i form av økt søvnighet/tretthet, humørsvingninger, redusert yte- eller konsentrasjonsevne, svekket kognitiv eller sosial fungering, økt ulykkesrisiko, fysisk ubehag, eller økt bekymring omkring søvnen.

Det foreligger ikke bestemte kriterier for hvor lenge våkenperiodene om natten må være for at det skal kalles et søvnproblem. Innen forskning på insomni opererer man imidlertid ofte med slike grenser, hvor normal søvn defineres som en innsovningstid på 30 minutter eller kortere, oppvåkninger om natten på til sammen 30 minutter eller kortere, og 30 minutter eller kortere fra reelt til ønsket oppvåkningstidspunkt.

Det er ikke nødvendig med objektiv søvnregistrering for å kunne stille diagnosen. Ved søvnregistreringer finner man ofte mer søvn enn det pasienten selv rapporterer.

Ref http://www.helse-bergen.no/pasient/diagnoseogsykdommer/Sider/insomni.aspx

Polysomnografi

Polygrafisk registrering av søvnen gir informasjon både om kvantitet og kvalitet. Polysomnografi gir informasjon om mengden av de ulike søvnstadier, og disse representerer ulik kvalitet eller intensitet av søvnen.

I sin enkleste form består polysomnografi av registrering av elektroencefalogram (EEG), øyebevegelser og muskeltonus. Kun én EEG-avledning benyttes i rutinepolysomnografi (C4/A1 eller C3/A2). Øyebevegelser og muskeltonus registreres for å skåre REM-søvn (Rechtschaffen & Kales, 1968).

Der det er spørsmål om søvnsykdommer, registreres også respirasjonsbevegelser, oksygenopptak, hjerteaktivitet (EKG) og muskelaktivitet i leggene (klinisk polysomnografi)

Ref: Ursin R: Søvn – en oversikt. Tidsskr for Norsk Psykologforening, Vol 44, nr 4, 2007, s372-377

“Multiple Sleep Latency Test” (MSLT)

Ved spørsmål om sykelig søvnighet, for eksempel ved mistanke om narkolepsi, utføres såkalt «Multiple Sleep Latency Test» (MSLT) på dagtid (Carskadon, 1986). Evnen til innsovning, målt som tid det tar før innsovning, registreres med polysomnografi med 2 timers mellomrom i inntil 20 minutter 3–5 ganger (avsluttes etter tre ganger hvis pasienten overhodet ikke sovner). Kriteriet for øket søvnighet er en gjennomsnittlig søvnlatens under 8 minutter. Tilleggskriterium for narkolepsi er minst to «Sleep onset REM periods» (SOREMP; dvs. under 20 minutter fra søvn inntrer, til første periode med REM-søvn)

Ref: Ursin R: Søvn – en oversikt. Tidsskr for Norsk Psykologforening, Vol 44, nr 4, 2007, s372-377

“Maintenance of Wakefulness Test” (MWT)

«Maintenance of Wakefulness Test» (MWT) utføres på samme måte som MSLT, men man ber pasienten om å holde seg våken (Doghramji et al., 1997).

Ref: Ursin R: Søvn – en oversikt. Tidsskr for Norsk Psykologforening, Vol 44, nr 4, 2007, s372-377

Det er stengt for kommentarer.